I 2017 traff Freddy bunnen. Nå stod det om å dø eller å leve. Han var undervektig og underernært og hadde nylig tatt enda en overdose. Kroppen var sliten. Rusmidlene ble blandet, og feildosert, og overdosene kom stadig hyppigere. Annenhver måned i det siste. Kroppen hadde ikke fått skikkelig mat, godt stell eller omsorg på mer enn 20 år. Og i munnen var det kun noen få, små, brune stubber igjen.

En sen sommerdag har Freddy et klart øyeblikk og ser han må ut. Nå. Han måtte bort. Bort fra leiligheten i «metadonlia» eller «dødens forbord», som de lokale kalte det.

Rusen tok tannpinen

I en skinnsofa på en Oslo-cafe sitter Britt og Freddy og holder hverandre i hendene. Freddy kikker bort på kona med et lunt smil. De koser seg med kaffe og cookies. Freddy tar en bit av den seige kjeksen – en helt utenkelig ting å gjøre for et lite år siden, da gommene fortsatt var tomme, og smilet fraværende.

I flere tiår har tennene til Freddy blitt dårligere og færre. I 2021 var noen få brune stubber alt som var igjen av tennene. Skikkelig mat hadde ikke Freddy kunnet spise på flere år. Tannverk kom og gikk, men rusen tok den verste smerten.

– Når du våkner opp av trafikkstøy og en sky av eksos under en bro og er “stein”, er ikke tennene det du bekymrer deg over. Ble tannverken for ille stappet jeg amfetamin rett ned i tannhullet, forteller Freddy.

Man er stort sett så stein at tennene ikke er en bekymring. Pengene går som regel til noe annet.
Freddy

Et gebiss i skapet

Freddy jobber seg ut av rusen i 2017, og går over på LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Som LAR-bruker har Freddy et kommunalt tannhelsetilbud som han benytter seg av. Han får trukket de siste restene av ødelagte tenner, og får satt på en løs protese (gebiss).

– Gebisset gnagde og falt bare ut. Så det ble liggende i skapet, forteller Freddy.

Han anla skjegg for å skjule den innsunkne munnen. Å smile hadde han for lengst sluttet med. Uten tenner i munnen, og med gebisset i skapet hadde Freddy mistet all evne til å tygge. Nå måtte all mat skjæres opp i små biter, eller moses.

– Da er det fryktelig mye mat man ikke kan spise. Ikke bare blir det ensformig næring og tok lang tid å få i seg mat, men det ble også et hinder for å delta i sosiale sammenhenger.

Uten tenner synker munnpartiet lett inn. Freddy anla skjegg i et forsøk på å skjule det noe.

Rettighet til tannbehandling i LAR

Det kommunale tannhelsetilbudet strakk ikke til for Freddy. Gebisset funket ikke, og Freddy lette etter andre løsninger. Etter mye venting, overtalelse og negative holdninger fikk Freddy en henvisning til Fylkeskommunal tannlege, bare for å møte de samme negative holdningene og avvisning der.

– Jeg spurte om å bli henvist videre til tannlegehøyskolen, som et siste forsøk på å bli hørt.

Freddy ble henvist. Og han ventet i spenning på å bli kalt inn. Spenningen forsvant gradvis. Det samme gjorde tålmodigheten. Til slutt tok han kontakt med naboklinikken til den fylkeskommunale tannlegen han hadde besøkt tidligere, Oris Dental. Han ville få et prisoverslag på den enkleste, men avgjørende behandlingen han trengte for å kunne spise, smile og le igjen.

– De var så hyggelige og så behjelpelige, men selv med de rimeligste løsningene havnet behandlingen på rundt 80.000 kr. Det er jo ikke penger jeg har!

Freddy vurderte å ta opp lån, men synes det var for mye. Etter et langt liv i rus, og med uttalt leddgikt er Freddy ufør, og vet at det er begrenset med penger som strømmer inn på kontoen hver måned.

Telefonen

Kalenderen viser 2020, og endelig ringer telefonen. Det er Tannlegehøyskolen som ringer og kaller Freddy inn til konsultasjon. Endelig opplever Freddy å bli hørt, og behandlet med respekt. Tannlegen spør om Freddy er i aktiv rus. Stolt kan han fortelle at han de siste tre årene har trappet ned på Subotex (medisin for å behandle avhengighet av bla. heroin) og nettopp hadde avsluttet nedtrappingen, så han var nå helt rusfri. Freddy forteller hvordan tannlegen smilte da han fortalte dette før hun informerte om at dette gjorde et eventuelt inngrep tryggere.

– Her er det håp! tenkte Freddy i det han forlot høyskolen.

Men så ble det stille igjen. Nå hadde Freddy ventet i snart fire år på svar om han noen gang ville kunne få tenner igjen.

Ingen rettigheter utenfor LAR

Så kom telefonen han hadde ventet på.
«Du har ingen rettigheter siden du er helt rusfri, og er utenfor LAR» var beskjeden.

Freddys verden rakk akkurat å briste, før hun fortsatte:

«Men dette har vi ordna. Vi har snakket med en klinikk – og de har skaffet sponsorer og en tannlege som gjør dette gratis.»

– Det er nesten så jeg grøsser når jeg tenker på det! Tenk så fantastisk! sier Freddy lett emosjonelt.

Klinikken var Oris Dental Galleri Oslo, tannlegene var Hauk Øyri og Shores Afnan.

Tok sosialt ansvar

Hauk Øyri er spesialist i oral kirurgi og oral medisin og var den som skulle utføre det komplekse inngrepet Freddy trengte for å kunne spise og smile igjen.

-Da jeg hørte om Freddy kjente jeg på at dette var så dypt urettferdig! Freddy ble straffet for å ha klart å bli rusfri!

Som helsepersonell kjente Hauk umiddelbart på et ansvar.

– Vi har tatt et sosialt ansvar for et tilbud som burde være der. Freddy sitt behov var stort og komplekst, men også helt avgjørende for å gi han et verdig liv. Her sitter vi sitter på kompetansen og hadde muligheten til å hjelpe.

Oralkirurg Hauk Øyri forklarerer Freddy hva som skal skje under operasjonen.

Kan endelig spise igjen

Tilbake i skinnsofaen på cafeen i Oslo sprekker ansiktet til Freddy stadig opp i små, forsiktige smil.
– Jeg har ikke smilt på så mange år, så det tar nok litt tid før jeg blir helt trygg på det. Det er nok ikke lett å forstå hvor viktig tennene er for både å kunne spise, snakke, smile, og delta i det sosiale, mener Freddy.

– Man føler seg utenfor, og kjenner på skammen for å ha endt opp slik.

Sakte men sikkert bygges Freddy opp til et nytt liv, med verdighet. Jeg har tre barn jeg nesten ikke har hatt kontakt med. Nå bygges tilliten opp igjen, og endelig er livet på vei i riktig retning. Gleden er tilbake!

Freddy og kona Britt kan endelig kose seg på cafè.

Noen dager etter intervjuet mottar vi bilder fra Freddy – på vei over Besseggen, med teksten: “Dette hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle klare!”